Forsikringspartner - TDC 0-4, Voldsløkka grus 24.09.09
Etter noen feiende flotte kamper i andre halvdel av sesongen skulle Partners møte en gjeng fra The Dull Company til dyst på det fine melisunderlaget på Voldsløkka (grus?) den 24. september.
Noen nekrologer er korte, andre lengre. Denne blir rimelig kort.
Etter som kampen skred frem virket det mer og mer som om vi var 6 mot 7 på banen. Og det manglet vel så mye på viljen til å evne, som på evnen til å ville. Presisjonsnivået i pasningene kunne vært målt på promille-nivå, og vi flyttet ikke laget elegant opp og ned på banen i vakker harmoni, som både teori og praksis anbefaler at man skal gjøre.
Kampen kan kort og godt oppsummeres som å være inne i en kinesisk kullgruve etter at eksplosjonen har ført til stummende mørke. Hvor det eneste lyspunktet igjen er håpet om at vi kan lære av denne misèren.
Og det kan vi; det jeg i alle fall tror vi må bli flinkere til, er å tilpasse spillet/taktikken etter de råvarene og forholdene som er tilgjengelige. Med andre ord å være realistiske. I går var vi et lag med lite energi (jeg hadde aller minst – sleit med det respiratoriske første omgang og med å løfte beina den andre omgangen), og kanskje ikke helt optimalt organisert.
Hadde vi tettet litt mer mellom leddene, gitt på mer gass de få gangene vi var i nærheten av motstanderens mål og konsentrert oss litt mer i samspillet – kunne vi skapt og utnyttet kanskje en håndfull muligheter, og resten av spilletiden vært mer kompakte og resistente bak.
La neste, og siste match i år bli en forestilling badet i lys!
Laget: Terje, Espen, Martin, Henrik, Kristian S, Jens, Erik
Referat av # 11,
som trenger mer enn bleieskift og trilling for å holde kondisen på et ok nivå
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar