Seier på lavgir

Backup – Pallebua Elitefotball, 7 – 0, Voldsløkka grus 08.06.10

Igjen skulle vi ut i dyst mot håndverkere. Ikke finslepne snekkere denne gangen, men grovhamrende pallemakere som leverer varene på døra for deg, i egen bil. De skulle ikke levere varene i dag.

Til vår skuffelse dukket det kun opp seks mann fra Pallebua, resten tok seg av en storleveranse i Drammen. De så vel ut som en gjeng pallesnekkere gjør, litt rufsete og i godt humør, men keeperen var en annen historie. Sett han bak rattet på en rusten pickup, gi han litt skrå og tygge på, kanskje en cowboyhatt av strå og en slitt skinnvest - ja da har du en "bad-guy"-karakter som ville stilt selveste Jason i skyggen.

Den veldig bevegelige dommeren blåste i gang og vi regnet vel med at denne seieren var i lomma allerede. Var det egentlig noe vits å spille engang? Vi har hatt problemer med å finne målet før og dette var intet unntak, i hvert fall i starten. Ikke nok med at vi ikke fant målet, men vi startet noe avventende selv mot 6 mann. Pallegutta så ut som de hadde tatt tapet på forskudd, og de virket uinteressert i å gå fremover på banen. Vi hadde full kontroll, men spillet fremover var under pari. Pasningene satt ikke helt som de skulle, og de få skuddene gikk i øst og vest. Greit, vi møtte kun 6 mann i dag. Vi stanga litt i veggen og fikk ikke den skåringen som begge lag forventet skulle komme.

Vi trengte en helt, en som sto frem når alt så svart og trist ut. Vi trengte en som tok ansvar og viste oss at det var mulig. Vi trengte en Schiander - Henrik Schiander. På en fin pasning fra Aksel var han sikker som banken og satte ballen kontant i kassa, med venstreslegga si, og det fra skrå vinkel. Han gav oss håpet tilbake. Ikke lenge etter var Steinar frempå og øket vår ledelse til to null før pause. Terje, eller Thorbjørn som han liker å bli kalt under kamp, ville se mer løping, mer energi og større innsats i neste omgang.

2. omgang startet, og den var ganske lik som første, energien var ikke helt på topp - Thorbjørn harka noe fra sidelinja, men ingen hørte etter. Pallegutta hadde noen hammerkrefter igjen, men det utgjorde ikke den store trusselen. Den største forskjellen i andre omgang var at "slakter-jonas" i mål slapp å løpe så langt etter ballen før han kastet den over midtbanen etter hvert angrep. Han så litt sliten ut på tampen, og tok seg ikke noe bedre ut når han måtte bytte plass med en utespiller. Spillet gikk noe bedre enn i første, og pasningene satt litt bedre etter hvert. Vi sløste vel og merke, men noen skudd gikk jo inn i dag også, til slutt fikk vi 7 mål. Helge 2, Steinar 1, Christian A 1, Kristian S 2 og Henrik 1. Vårt fulle potensial ble ikke tatt frem i denne kampen, men smilet var fremme, og vi hadde det gøy! Vet ikke om Thorbjørn er enig, men det er jo derfor vi spiller fotball.

Pallegutta kom til kort med sjanser denne kampen, så hvorfor ikke skape farlighetene selv? Brødrene Laudal synes det ikke var nok å slå de slitne Pallegutta syv null - de følte det var på sin plass med litt håndgemeng og noen velvalgte ord foran eget mål. Når Lasse hadde dytta en av snekkerne i bakken for andre gang, bestemte dommeren seg for å gi dem straffe (håper de har bedre balanse når pallene skal snekres). Gule kort ble delt ut og presentert i frekk stil fra hoftehøyde, i en litt giddaløs manèr som sto i stil til dommerens antall tilbakelagte meter i løpet av kampen. Lasse reddet straffen - og hindret Thorbjørn fra å harke opp lever og nyrer. Det var jo så JÆVLA unødvendig!

Vi vant fortjent med en mann mer på banen i en kamp med lite energi, men 3 poeng er 3 poeng!

Laget: Terje, Christian A, Erik, Espen, Lasse, Henrik, Steinar, Kristian S, Helge, Aksel og Martin.

# 3 Martin

NB. Referat er korrigert for korrekte målscorere etter førstegangspublisering.