Nordea - Forsikringspartner 2-3, Stovner stadion 29.09.09
Ingen tvil om at det var viktig å få satt skapet på plass i sesongens siste kamp. Med seier mot Nordea og alle andre resultater i vår favør ville vi innta andreplassen (og samtidig dytte bankfolket ned i ingenmannsland).
Etter en jevn start på kampen tok Partner etter hvert mer grep. Steinar "Fredrik Winsnes" Bjørkhaug ga de lyseblå ledelsen på et sedvanlig godt skudd. Etter dette hadde Nordea flere store muligheter, men Lasse Yashin holdt oss foran med en rekke strålende redninger.
I andre omgang ble det tøffere tak, men mest dun på brøstkassa hadde Partners, som virket på vei mot en solid seier da lillebror Schiander dunka inn 2-0. Men med litt slitne bein utover i kampen, særlig etter at slegga Abry måtte kaste inn håndkledet, kom bankierne inn i kampen igjen. De reduserte til 1-2 før Steinar nok en gang viste klasse og plasserte 1-3 inn ved stolperota. Imidlertid ble det litt mer spenning enn kapteinen strengt tatt tåler da motstanderlaget nok en gang fikk en i nettet bak Lasse og attpåtil skapte endel farligheter mot slutten. Men vi red stormen av.
Seier i denne kampen ga oss andreplassen på ett mål bedre målforskjell, og Forsikringspartners beste plassering noensinne! Hipp hipp!
Laget: Lasse, Christian, Terje, Espen, Martin, Steinar, Kristian, Jens
tirsdag 20. oktober 2009
fredag 25. september 2009
En kinesisk gruve – etter smellet
Forsikringspartner - TDC 0-4, Voldsløkka grus 24.09.09
Etter noen feiende flotte kamper i andre halvdel av sesongen skulle Partners møte en gjeng fra The Dull Company til dyst på det fine melisunderlaget på Voldsløkka (grus?) den 24. september.
Noen nekrologer er korte, andre lengre. Denne blir rimelig kort.
Etter som kampen skred frem virket det mer og mer som om vi var 6 mot 7 på banen. Og det manglet vel så mye på viljen til å evne, som på evnen til å ville. Presisjonsnivået i pasningene kunne vært målt på promille-nivå, og vi flyttet ikke laget elegant opp og ned på banen i vakker harmoni, som både teori og praksis anbefaler at man skal gjøre.
Kampen kan kort og godt oppsummeres som å være inne i en kinesisk kullgruve etter at eksplosjonen har ført til stummende mørke. Hvor det eneste lyspunktet igjen er håpet om at vi kan lære av denne misèren.
Og det kan vi; det jeg i alle fall tror vi må bli flinkere til, er å tilpasse spillet/taktikken etter de råvarene og forholdene som er tilgjengelige. Med andre ord å være realistiske. I går var vi et lag med lite energi (jeg hadde aller minst – sleit med det respiratoriske første omgang og med å løfte beina den andre omgangen), og kanskje ikke helt optimalt organisert.
Hadde vi tettet litt mer mellom leddene, gitt på mer gass de få gangene vi var i nærheten av motstanderens mål og konsentrert oss litt mer i samspillet – kunne vi skapt og utnyttet kanskje en håndfull muligheter, og resten av spilletiden vært mer kompakte og resistente bak.
La neste, og siste match i år bli en forestilling badet i lys!
Laget: Terje, Espen, Martin, Henrik, Kristian S, Jens, Erik
Referat av # 11,
som trenger mer enn bleieskift og trilling for å holde kondisen på et ok nivå
Etter noen feiende flotte kamper i andre halvdel av sesongen skulle Partners møte en gjeng fra The Dull Company til dyst på det fine melisunderlaget på Voldsløkka (grus?) den 24. september.
Noen nekrologer er korte, andre lengre. Denne blir rimelig kort.
Etter som kampen skred frem virket det mer og mer som om vi var 6 mot 7 på banen. Og det manglet vel så mye på viljen til å evne, som på evnen til å ville. Presisjonsnivået i pasningene kunne vært målt på promille-nivå, og vi flyttet ikke laget elegant opp og ned på banen i vakker harmoni, som både teori og praksis anbefaler at man skal gjøre.
Kampen kan kort og godt oppsummeres som å være inne i en kinesisk kullgruve etter at eksplosjonen har ført til stummende mørke. Hvor det eneste lyspunktet igjen er håpet om at vi kan lære av denne misèren.
Og det kan vi; det jeg i alle fall tror vi må bli flinkere til, er å tilpasse spillet/taktikken etter de råvarene og forholdene som er tilgjengelige. Med andre ord å være realistiske. I går var vi et lag med lite energi (jeg hadde aller minst – sleit med det respiratoriske første omgang og med å løfte beina den andre omgangen), og kanskje ikke helt optimalt organisert.
Hadde vi tettet litt mer mellom leddene, gitt på mer gass de få gangene vi var i nærheten av motstanderens mål og konsentrert oss litt mer i samspillet – kunne vi skapt og utnyttet kanskje en håndfull muligheter, og resten av spilletiden vært mer kompakte og resistente bak.
La neste, og siste match i år bli en forestilling badet i lys!
Laget: Terje, Espen, Martin, Henrik, Kristian S, Jens, Erik
Referat av # 11,
som trenger mer enn bleieskift og trilling for å holde kondisen på et ok nivå
tirsdag 1. september 2009
Forsikringspartner-Bundebygg Hammers
Etter gjentatte oppfordringer (èn) har jeg tatt på meg å gjøre rede for siste kamp, mot Bundebygg Hammers. Kampen kan oppsummeres kort og kjedelig slik: vi-dem 4-2.
Den mellomlange redegjørelsen vil se omtrent slik ut: en underholdende kamp mellom to (forsøksvis) spillende lag endte med at Forsikringspartner fortjent hentet tre poeng, etter seier 4-2.
Imidlertid forsvinner da en hel del viktige momenter, som absolutt bør inn i historien. Som vanlig (selv om dette er første gang) vil jeg fortelle tingene slik de opplevdes sett med mine øyne: dette må være blandt de hyggeligste lagene jeg noensinne har spilt mot.
-Åtte snekkere med snøskuffehender, snille øyne og særdeles faste håndtrykk.
-En av dem insisterte å få varme opp Jens og meg selv, som stod på sidelinjen fra starten av. "Vi måtte jo ikke pådra oss skader."
-Samtlige kom bort etter kampen, som godt oppdratte skolegutter, og takket for en trivelig kamp. Selv om de helt sikkert kunne brukt håndtverkerkreftene sine på å bare høvle oss.
Kampen startet ti minutter på overtid, dette fordi dommeren var for sen, noe han markerte ved å gi en rekke uforståelige ordrer forut for kampstart. Profesjonelle som vi er lot vi oss ikke affisere, og gikk raskt opp i 1-0 ledelse ved langskudd fra Andreas. Selv om både Martin og jeg vet at korte cornere ikke leder til noe som helst forsøkte vi oss på en slik variant like før pause, noe som førte til at undertegnede fikk sleivet inn 2-0, og sikret senkede skuldre til pause. Vårt tredje mål var et deilig kunststykke, hvor løp og pasning var som å se Arsenal den gang de var gode: andreas+helge+stopp-pasning med ytterskru+liten touch forbi keeper=deilig foppballglede. Fjerdemålet kom idet de var i ferd med å jobbe seg inn igjen i kampen, scoret av Helge med innsiden av sin eneste reelle fot, fra kort hold. Dette etter forarbeid av Martin, som sintere enn en veps plaget vettet av en forsvarssnekker jeg er sikker på der og da mest av alt savnet hammeren sin.
Deres første redusering var direkte resultat av elendig press av undertegnede, som lot en kar få lulle og dille i sikkert et halvt minutt tolv meter fra mål. Deres andre redusering var en slags heading, hvor ballen skled på hodet til en skallet kar idet han med lukkede øyne fikk møte et innkast i feltet. Etter 4-2 dro vi på oss en slags nervøsitet, hvor blandt annet Terje forsøkte seg på et overfall nært nok mål til at den oppmerksomhetssjuke dommeren følte at han kunne dømme straffe. Som Lasse selvsagt reddet. Og dermed gikk de tom for luft, og kampen ebbet ut i fortjent seier.
Kamprammen var, for en Bergenser som meg, ideell: regn, flomlys, dyvåt grus og masse dammer for ballen å stoppe i. Champions League for sjettedivisjonsspillere. Og motstanderene som tidligere nevnt: fine folk som visste godt at de hadde blitt slått av en bedre motstander.
Følgende ting står spikret igjen i hukommelsen:
-F.Fabregas (andreas) sitt gjennomspill til T.Henry (Helge) før tredje scoringen
-Godt fungerende forsvarsspill av Terje og Christian stort sett kampen gjennom, med unntak av deres to mål, hvor de to nevnte selvsagt ikke var involvert
-Vi har en moderne keeper, som både bruker kjeft og ben for å løse disse vanskelige greiene våre motstandere forsøker å utsette oss for. Og dessuten redder straffer.
-En nyslank Andreas (BB?), som sammen med en tilsvarende nyslank Helge, styrte midtbanen. Førstnevnte med veldig lange, følsomme ben. Sistnevnte med blandt annet fra tidligere ukjent luftstyrke.
-Oppofrende og iltert spill av Martin P og Aksel; for anledningen to helt sikkert veldig irriterende terriere.
-Jens sine mange løp langs venstresiden, etterfulgt av harde skudd som av en eller annen grunn traff mål hver gang. Dessverre gikk ingen inn..
-Godt lagspill, mange bra løp begge veier, godt sikringsspill, god bevegelighet.. Jeg synes vi på ordentlig begynner å ligne på et lag som kan spille foppball!
Så nå har vi fire seire på rad, lenge til neste kamp, og helt garantert sikkert bættre 100% godt heng på teten.
Den mellomlange redegjørelsen vil se omtrent slik ut: en underholdende kamp mellom to (forsøksvis) spillende lag endte med at Forsikringspartner fortjent hentet tre poeng, etter seier 4-2.
Imidlertid forsvinner da en hel del viktige momenter, som absolutt bør inn i historien. Som vanlig (selv om dette er første gang) vil jeg fortelle tingene slik de opplevdes sett med mine øyne: dette må være blandt de hyggeligste lagene jeg noensinne har spilt mot.
-Åtte snekkere med snøskuffehender, snille øyne og særdeles faste håndtrykk.
-En av dem insisterte å få varme opp Jens og meg selv, som stod på sidelinjen fra starten av. "Vi måtte jo ikke pådra oss skader."
-Samtlige kom bort etter kampen, som godt oppdratte skolegutter, og takket for en trivelig kamp. Selv om de helt sikkert kunne brukt håndtverkerkreftene sine på å bare høvle oss.
Kampen startet ti minutter på overtid, dette fordi dommeren var for sen, noe han markerte ved å gi en rekke uforståelige ordrer forut for kampstart. Profesjonelle som vi er lot vi oss ikke affisere, og gikk raskt opp i 1-0 ledelse ved langskudd fra Andreas. Selv om både Martin og jeg vet at korte cornere ikke leder til noe som helst forsøkte vi oss på en slik variant like før pause, noe som førte til at undertegnede fikk sleivet inn 2-0, og sikret senkede skuldre til pause. Vårt tredje mål var et deilig kunststykke, hvor løp og pasning var som å se Arsenal den gang de var gode: andreas+helge+stopp-pasning med ytterskru+liten touch forbi keeper=deilig foppballglede. Fjerdemålet kom idet de var i ferd med å jobbe seg inn igjen i kampen, scoret av Helge med innsiden av sin eneste reelle fot, fra kort hold. Dette etter forarbeid av Martin, som sintere enn en veps plaget vettet av en forsvarssnekker jeg er sikker på der og da mest av alt savnet hammeren sin.
Deres første redusering var direkte resultat av elendig press av undertegnede, som lot en kar få lulle og dille i sikkert et halvt minutt tolv meter fra mål. Deres andre redusering var en slags heading, hvor ballen skled på hodet til en skallet kar idet han med lukkede øyne fikk møte et innkast i feltet. Etter 4-2 dro vi på oss en slags nervøsitet, hvor blandt annet Terje forsøkte seg på et overfall nært nok mål til at den oppmerksomhetssjuke dommeren følte at han kunne dømme straffe. Som Lasse selvsagt reddet. Og dermed gikk de tom for luft, og kampen ebbet ut i fortjent seier.
Kamprammen var, for en Bergenser som meg, ideell: regn, flomlys, dyvåt grus og masse dammer for ballen å stoppe i. Champions League for sjettedivisjonsspillere. Og motstanderene som tidligere nevnt: fine folk som visste godt at de hadde blitt slått av en bedre motstander.
Følgende ting står spikret igjen i hukommelsen:
-F.Fabregas (andreas) sitt gjennomspill til T.Henry (Helge) før tredje scoringen
-Godt fungerende forsvarsspill av Terje og Christian stort sett kampen gjennom, med unntak av deres to mål, hvor de to nevnte selvsagt ikke var involvert
-Vi har en moderne keeper, som både bruker kjeft og ben for å løse disse vanskelige greiene våre motstandere forsøker å utsette oss for. Og dessuten redder straffer.
-En nyslank Andreas (BB?), som sammen med en tilsvarende nyslank Helge, styrte midtbanen. Førstnevnte med veldig lange, følsomme ben. Sistnevnte med blandt annet fra tidligere ukjent luftstyrke.
-Oppofrende og iltert spill av Martin P og Aksel; for anledningen to helt sikkert veldig irriterende terriere.
-Jens sine mange løp langs venstresiden, etterfulgt av harde skudd som av en eller annen grunn traff mål hver gang. Dessverre gikk ingen inn..
-Godt lagspill, mange bra løp begge veier, godt sikringsspill, god bevegelighet.. Jeg synes vi på ordentlig begynner å ligne på et lag som kan spille foppball!
Så nå har vi fire seire på rad, lenge til neste kamp, og helt garantert sikkert bættre 100% godt heng på teten.
torsdag 27. august 2009
Lagde hakkemat av Ultra Bryn
Forsikringspartner - Ultra Bryn 6-2, Bryn kunstgress 25/8 -09. Få tilskuere, mye mygg.
Av en eller annen årsak hadde en mygginvasjonsstyrke av bibelske proporsjoner besluttet at kunstgresset på Bryn en augustkveld i regn var stedet å være. Det medførte mye blodtap før og under kampen mot Ultra Bryn (matbutikken på Bryn-senteret, får man tro), men det gikk tydeligvis verst utover våre motstandere.
Partner hadde tatt på seg finskjorta og spilte praktfotball i første omgang. Unge Schiander hadde rekruttert med et par særdeles solide forsterkninger i den dynamiske duoen Erik og Kriss (kødder ikke). Kristoffer åpna ballet med et flott mål. Erik hadde vist frem en fininnstilt skuddfot under oppvarmingen og fikk derfor tillit på frispark tidlig i kampen: Bæng i krysset og 2-0 til de vakre lyseblå. Vi fulgte fint opp og rulla opp angrep på angrep i innledningen til kampen. Klikkklakk fra øverste hylle var det da Kristian S. økte til 3-0. Vi slapp varehandelens tapre menn litt inn i kampen midtveis i omgangen, og de fikk redusere til 1-3, før eldstebror Laudal tok skjeen i egne hender, dro av et par mann og banka ballen stolpe inn. Rett før pause dunka Kriss ballen i krøsset han også, så pausestemninga var meget god!
Andre omgang ble noe slapp i forhold til første. Bryn-senterets Ultras fikk redusere til 4-2, før Erik satte inn sitt andre på et hardt skudd. Vi produserte drøssevis med sjanser i andre omgang, men hadde ikke helt konsentrasjonen og trøkket som i første. Hele laget fikk imidlertid vist seg frem, og lagspillet var meget lovende for sesongavslutningen. Uansett en meget solid seier, der ferieføttene fikk fotsoneterapi med myggakupunktur attpå.
Tre kamper igjen, vi holder oss i teten...
Laget: Lasse, Terje, Espen, Martin, Jens, Kristian S., Aksel, Erik og Kristoffer
Av en eller annen årsak hadde en mygginvasjonsstyrke av bibelske proporsjoner besluttet at kunstgresset på Bryn en augustkveld i regn var stedet å være. Det medførte mye blodtap før og under kampen mot Ultra Bryn (matbutikken på Bryn-senteret, får man tro), men det gikk tydeligvis verst utover våre motstandere.
Partner hadde tatt på seg finskjorta og spilte praktfotball i første omgang. Unge Schiander hadde rekruttert med et par særdeles solide forsterkninger i den dynamiske duoen Erik og Kriss (kødder ikke). Kristoffer åpna ballet med et flott mål. Erik hadde vist frem en fininnstilt skuddfot under oppvarmingen og fikk derfor tillit på frispark tidlig i kampen: Bæng i krysset og 2-0 til de vakre lyseblå. Vi fulgte fint opp og rulla opp angrep på angrep i innledningen til kampen. Klikkklakk fra øverste hylle var det da Kristian S. økte til 3-0. Vi slapp varehandelens tapre menn litt inn i kampen midtveis i omgangen, og de fikk redusere til 1-3, før eldstebror Laudal tok skjeen i egne hender, dro av et par mann og banka ballen stolpe inn. Rett før pause dunka Kriss ballen i krøsset han også, så pausestemninga var meget god!
Andre omgang ble noe slapp i forhold til første. Bryn-senterets Ultras fikk redusere til 4-2, før Erik satte inn sitt andre på et hardt skudd. Vi produserte drøssevis med sjanser i andre omgang, men hadde ikke helt konsentrasjonen og trøkket som i første. Hele laget fikk imidlertid vist seg frem, og lagspillet var meget lovende for sesongavslutningen. Uansett en meget solid seier, der ferieføttene fikk fotsoneterapi med myggakupunktur attpå.
Tre kamper igjen, vi holder oss i teten...
Laget: Lasse, Terje, Espen, Martin, Jens, Kristian S., Aksel, Erik og Kristoffer
fredag 21. august 2009
Ferieføtter!
Voldsløkka grus 20.08.09
07 gruppen - Forsikringspartner 0-4
Den første kampen i høstsesongen stod for tur, og det en uke for sent. En uke tidligere hadde 07 gruppen avlyst og fått kampen utsatt samme dag, eller var det noen uker i forveien Henrik ? På denne kveld var det også en annen kamp av noe høyere kvalitet som foregikk på en større stadion litt lenger vest (les; Stabæk - Valencia), som medførte at blant annet vår kaptein og topp-scorer prioriterte anderledes, men vi stilte med en god åtter.
07 gruppen innehar ligaens desidert siste plass, med full pott av hva angår tap, og vi ble vel ikke akkurat imponert over det som møtte oss. Det passet oss vel egentlig bra, i og med at vi fortsatt var preget av ferieføtter, ballen spratt i alle retninger og grusen var uvant hard. Uansett hadde vi full kontroll, og 07 hadde ikke én reell sjanse i første omgang. Vi sleit imidlertid med å få omsatt sjanser til mål (har dere hørt det før), men til slutt fikk Martin som så mage ganger tidligere videreført et sleiv spark fra Helge videre inn i nettet bak keepern. 1-0 til Partner til pause.
Dommeren hadde lagt listen uvanlig lavt i første omgang, og merkelig nok synes vi alt gikk mot oss. Dette prøvde Nico og ordne opp i i pausen, men det fallt vel ikke i helt god jord hos dommeren. Jeg tror ikke vi gjør det til en vane.
I andre omgang hadde vi full kontroll, selv om 07 yppet seg noe mer. De hadde blant annet et stang skudd. Kudos til Lasse som nok en gang viser stor autoritet i buret og herjer i feltet med myndig røst. Sjansene våre kom på rekke og rad, og det måtte bli mål. Helge nettet to ganger. Først med høyrebeinet (!) og så med god-beinet. Begge i form av skudd, hvis noen skulle være i tvil. Steinar regjerte på midtbanen, men målene som rant inn sist uteble. Da var det vel typisk at han styrte inn på litt heldig vis et frispark fra undertegnede på tampen av kampen. Mon tro om ikke frisparket hadde gått rett i mål, en skikkelig måltjuv. Det stod 4-0, som også ble slutt-resultatet. Christian, gledelig tilbake fra sykdom, hadde full kontroll i forsvar, og Aksel og Nico fikk terrier-prisene på midtbanen. Da skulle vel alle være nevnt.
En grei kamp preget av ferieføtter. Ballen spratt i mange rare retninger. Det viktigste er at vi vant, og klatrer på tabellen.
Mål: Helge 2, Martin 1 og Steinar 1
Laget: Martin, Nico, Aksel, Steinar, Lasse, Christian, Helge og Espen (number#8)
07 gruppen - Forsikringspartner 0-4
Den første kampen i høstsesongen stod for tur, og det en uke for sent. En uke tidligere hadde 07 gruppen avlyst og fått kampen utsatt samme dag, eller var det noen uker i forveien Henrik ? På denne kveld var det også en annen kamp av noe høyere kvalitet som foregikk på en større stadion litt lenger vest (les; Stabæk - Valencia), som medførte at blant annet vår kaptein og topp-scorer prioriterte anderledes, men vi stilte med en god åtter.
07 gruppen innehar ligaens desidert siste plass, med full pott av hva angår tap, og vi ble vel ikke akkurat imponert over det som møtte oss. Det passet oss vel egentlig bra, i og med at vi fortsatt var preget av ferieføtter, ballen spratt i alle retninger og grusen var uvant hard. Uansett hadde vi full kontroll, og 07 hadde ikke én reell sjanse i første omgang. Vi sleit imidlertid med å få omsatt sjanser til mål (har dere hørt det før), men til slutt fikk Martin som så mage ganger tidligere videreført et sleiv spark fra Helge videre inn i nettet bak keepern. 1-0 til Partner til pause.
Dommeren hadde lagt listen uvanlig lavt i første omgang, og merkelig nok synes vi alt gikk mot oss. Dette prøvde Nico og ordne opp i i pausen, men det fallt vel ikke i helt god jord hos dommeren. Jeg tror ikke vi gjør det til en vane.
I andre omgang hadde vi full kontroll, selv om 07 yppet seg noe mer. De hadde blant annet et stang skudd. Kudos til Lasse som nok en gang viser stor autoritet i buret og herjer i feltet med myndig røst. Sjansene våre kom på rekke og rad, og det måtte bli mål. Helge nettet to ganger. Først med høyrebeinet (!) og så med god-beinet. Begge i form av skudd, hvis noen skulle være i tvil. Steinar regjerte på midtbanen, men målene som rant inn sist uteble. Da var det vel typisk at han styrte inn på litt heldig vis et frispark fra undertegnede på tampen av kampen. Mon tro om ikke frisparket hadde gått rett i mål, en skikkelig måltjuv. Det stod 4-0, som også ble slutt-resultatet. Christian, gledelig tilbake fra sykdom, hadde full kontroll i forsvar, og Aksel og Nico fikk terrier-prisene på midtbanen. Da skulle vel alle være nevnt.
En grei kamp preget av ferieføtter. Ballen spratt i mange rare retninger. Det viktigste er at vi vant, og klatrer på tabellen.
Mål: Helge 2, Martin 1 og Steinar 1
Laget: Martin, Nico, Aksel, Steinar, Lasse, Christian, Helge og Espen (number#8)
onsdag 17. juni 2009
S'enes aften!
Manglerudhallen kunstgress 15.06.09
Forsikringspartner - Texas Instruments 10-3
Tilskuere: Christian - kyssesyken sitter fortsatt i.
Ja, du har lest riktig. Etter kampen 2 juni i år mot Wiersholm fablet jeg om det beste av partner noensinne. Lite visste jeg om kampen som kom 13 dager senere, og lite visste jeg om den fryktinngytende formen de tre S'ene skulle ha opparbeidet siden det. Dagens fremmedlegionærer var Erik og Christian "medelsvensson". Kapten hadde av høyst prekære årsaker meldt forfall en time før matchen, men vi stillte med 9 soldater totalt. Fin bane, god og bred, og artig med en kamp innendørs.
Dommeren satte kampen igang, og alt gikk på skinner. Det var bevegelse, innsats, styrke, samhandling, kommunikasjon, teknikk, skuddferdigheter, hælspark, volleyskudd, langskudd og gjennombrudd. Dette er det beste vi har spilt noen gang, og jeg tror faktisk ikke vi kan spille bedre. Med dette spillet hadde vi vunnet første divisjon - lett! Nå står jeg selvfølgelig i fare for å skyte meg selv i foten, men litt kjepphøy må man få lov til å være etter en slik forestilling.
Henrik åpnet ballet etter en ferdigservert pasning. Det ble så mange mål at jeg ikke husker rekkefølgen, men til slutt stod det 7-2 etter første omgang. Steinar storspillte med en vannvittig arbeidskapasitet, et nydelig overblikk, og giftige avslutninger. Det er bare en man som skyter bedre en det han gjorde i denne kampen, og han spiller i rødt på øyriket med nummer 8 på ryggen. 2 baller i nettet bak keeper ble det. Den siste S'en som virkelig hadde gullstøvlene på var den yngre Schiander - Kristian. De kalde fakta var 3 "gåller" av Schiander junior, 2 av senior og 2 av Steinar. Med andre ord - S'enes aften. De to målene vi fikk i trynet glemmer vi, men det forteller at Texas slettes ikke var noe dårlig lag.
Etter den sinnsyke første omgangen ble andre omgang selvfølgelig noe tammere, men ikke mye dårligere. Det endte med 3-1 og 10-3 totalt. Største partner-seier gjennom tidene og absolutt beste prestasjon i vår korte historie.
Mål: Kristian 3, Henrik 3, Steinar 2, Martin 1 og Christian 1
Laget: Lasse (tilbake fra skade), Christian, Erik, Kristian, Martin, Henrik, Andreas, Steinar, Espen (number#8)
Forsikringspartner - Texas Instruments 10-3
Tilskuere: Christian - kyssesyken sitter fortsatt i.
Ja, du har lest riktig. Etter kampen 2 juni i år mot Wiersholm fablet jeg om det beste av partner noensinne. Lite visste jeg om kampen som kom 13 dager senere, og lite visste jeg om den fryktinngytende formen de tre S'ene skulle ha opparbeidet siden det. Dagens fremmedlegionærer var Erik og Christian "medelsvensson". Kapten hadde av høyst prekære årsaker meldt forfall en time før matchen, men vi stillte med 9 soldater totalt. Fin bane, god og bred, og artig med en kamp innendørs.
Dommeren satte kampen igang, og alt gikk på skinner. Det var bevegelse, innsats, styrke, samhandling, kommunikasjon, teknikk, skuddferdigheter, hælspark, volleyskudd, langskudd og gjennombrudd. Dette er det beste vi har spilt noen gang, og jeg tror faktisk ikke vi kan spille bedre. Med dette spillet hadde vi vunnet første divisjon - lett! Nå står jeg selvfølgelig i fare for å skyte meg selv i foten, men litt kjepphøy må man få lov til å være etter en slik forestilling.
Henrik åpnet ballet etter en ferdigservert pasning. Det ble så mange mål at jeg ikke husker rekkefølgen, men til slutt stod det 7-2 etter første omgang. Steinar storspillte med en vannvittig arbeidskapasitet, et nydelig overblikk, og giftige avslutninger. Det er bare en man som skyter bedre en det han gjorde i denne kampen, og han spiller i rødt på øyriket med nummer 8 på ryggen. 2 baller i nettet bak keeper ble det. Den siste S'en som virkelig hadde gullstøvlene på var den yngre Schiander - Kristian. De kalde fakta var 3 "gåller" av Schiander junior, 2 av senior og 2 av Steinar. Med andre ord - S'enes aften. De to målene vi fikk i trynet glemmer vi, men det forteller at Texas slettes ikke var noe dårlig lag.
Etter den sinnsyke første omgangen ble andre omgang selvfølgelig noe tammere, men ikke mye dårligere. Det endte med 3-1 og 10-3 totalt. Største partner-seier gjennom tidene og absolutt beste prestasjon i vår korte historie.
Mål: Kristian 3, Henrik 3, Steinar 2, Martin 1 og Christian 1
Laget: Lasse (tilbake fra skade), Christian, Erik, Kristian, Martin, Henrik, Andreas, Steinar, Espen (number#8)
En klisje!
Voldsløkka grus 09.06.09
Schibsted Trykk – Forsikringspartner 2-1
Det skjedde igjen, og det er garantert ikke siste gangen det skjer. Etter å ha spillt en meget god kamp mot god motstander, spiller man elendig mot middelmådig motstand og klarer kunststykket og gå på et tap.
Det skal ikke skrives for mye om denne matchen, for den vil vi helst glemme.
Vi har banespillet og sjansene, men ballen spretter ikke vår vei og vi mangler stinget i den avgjørende fasen. Vi var og er bedre enn dette laget. Schibsted van første omgang 2-0 og vi vant andre omgang 1-0. Dessverre er det totaliteten som teller, og vi tapte 1-2.
Et herlig skudd av Steinar var et kjærkomment lyspunkt.
Vi glemmer denne matchen og ser frem til kunstgresset inne i Manglerudhallen og vårsesongens siste match. Den kommer garantert til å gå bedre.
Laget: Helge, Steinar, Nico, Terje, Martin, Henrik, Morten (gjestecomeback) og Espen (number#8)
Schibsted Trykk – Forsikringspartner 2-1
Det skjedde igjen, og det er garantert ikke siste gangen det skjer. Etter å ha spillt en meget god kamp mot god motstander, spiller man elendig mot middelmådig motstand og klarer kunststykket og gå på et tap.
Det skal ikke skrives for mye om denne matchen, for den vil vi helst glemme.
Vi har banespillet og sjansene, men ballen spretter ikke vår vei og vi mangler stinget i den avgjørende fasen. Vi var og er bedre enn dette laget. Schibsted van første omgang 2-0 og vi vant andre omgang 1-0. Dessverre er det totaliteten som teller, og vi tapte 1-2.
Et herlig skudd av Steinar var et kjærkomment lyspunkt.
Vi glemmer denne matchen og ser frem til kunstgresset inne i Manglerudhallen og vårsesongens siste match. Den kommer garantert til å gå bedre.
Laget: Helge, Steinar, Nico, Terje, Martin, Henrik, Morten (gjestecomeback) og Espen (number#8)
Beste prestasjon noen gang ?!
Veitvet kunstgress 02.06.09
Forsikringspartner – Wiersholm 5-2
Årets fjerde match. Etter å ha blitt ”lovet” flere kamper på kunstgress og kamper senere en kl 17, men så langt hadde samtlige vært ukristelig tidlig og alle på støvete grusbaner, var det deilig å kjenne den herlige lukten fra Veitvet kunstgress i kveldstimene. Dagens motstander var Wiersholm, seriens så langt beste lag med 3 seire i sekken og full pott. Vi stillte med 9 matchklare karer. Laudal senior trakk i svart-drakta, da junior hadde pådratt seg en heftig kontusjon av første metatars i forrige match.
Første minuttene er det vel bare å sette en strek over og glemme så fort som mulig. Forsvaret, i hvert fall den ene halvdelen av det, og undertegnede i buret var åpenbart ikke helt klare for kamp, og før det var gått 5 minutter lå vi under 0-2. Begge gangene i form av en langpasning fra ”kentauren” i Wiersholms forsvar, miss i duellen forrann keeper, nølende keeper og motstander på blank kasse. Selv med en forferdelig start, var det et eller annet i laget som signaliserte at det skulle gå en annen vei. Vi beholdt roen, og hvis de første minuttene var årsverste, var resten av kampen noe av det beste vi har prestert noensinne. Det var en fryd å stå bakerst og bivåne det hele. Wiersholm er et godt lag, men den kvelden ble de et hakk for små. Vi sleit en del med å omsette sjanser i mål, ikke helt uvanlig, men til slutt var det Pedersen (nyklipt og på forhånd varslet målfest) som sørget for ballanse i regnskapet med en herlig styring og en fin heading. 2-2 til pause var absolutt rettferdig.
”Deres mål var jo bare flaks”, overhørte jeg midtbanegeneralen til Wiersholm sutre om til en medspiller på vei ut i 2 omgang. De ordene skulle han få svelge. Vi hadde full kontroll og kjørte over dem. Innsats, tæl, ballanse, bevegelse og rå styrke. Sjelden har vel en gjeng med advokater fått mer juling. Vi ga oss ikke før det stod 5-2 i protokollen. Da hadde Helge vist dem hvordan man scorer på langskudd (mellom beina på Pedersen) og frispark, og banens laveste, men definitivt ikke svakeste, vist dem rå styrke i feltet.
Årsbeste av partner, og trolig det beste vi har spillt noensinne.
Mål: Martin (2), Helge (2) og Nicolai.
Laget: Terje, Martin, Helge, Nicolai, Kristian, Aksel, Steinar, Andreas og Espen (number#8)
Forsikringspartner – Wiersholm 5-2
Årets fjerde match. Etter å ha blitt ”lovet” flere kamper på kunstgress og kamper senere en kl 17, men så langt hadde samtlige vært ukristelig tidlig og alle på støvete grusbaner, var det deilig å kjenne den herlige lukten fra Veitvet kunstgress i kveldstimene. Dagens motstander var Wiersholm, seriens så langt beste lag med 3 seire i sekken og full pott. Vi stillte med 9 matchklare karer. Laudal senior trakk i svart-drakta, da junior hadde pådratt seg en heftig kontusjon av første metatars i forrige match.
Første minuttene er det vel bare å sette en strek over og glemme så fort som mulig. Forsvaret, i hvert fall den ene halvdelen av det, og undertegnede i buret var åpenbart ikke helt klare for kamp, og før det var gått 5 minutter lå vi under 0-2. Begge gangene i form av en langpasning fra ”kentauren” i Wiersholms forsvar, miss i duellen forrann keeper, nølende keeper og motstander på blank kasse. Selv med en forferdelig start, var det et eller annet i laget som signaliserte at det skulle gå en annen vei. Vi beholdt roen, og hvis de første minuttene var årsverste, var resten av kampen noe av det beste vi har prestert noensinne. Det var en fryd å stå bakerst og bivåne det hele. Wiersholm er et godt lag, men den kvelden ble de et hakk for små. Vi sleit en del med å omsette sjanser i mål, ikke helt uvanlig, men til slutt var det Pedersen (nyklipt og på forhånd varslet målfest) som sørget for ballanse i regnskapet med en herlig styring og en fin heading. 2-2 til pause var absolutt rettferdig.
”Deres mål var jo bare flaks”, overhørte jeg midtbanegeneralen til Wiersholm sutre om til en medspiller på vei ut i 2 omgang. De ordene skulle han få svelge. Vi hadde full kontroll og kjørte over dem. Innsats, tæl, ballanse, bevegelse og rå styrke. Sjelden har vel en gjeng med advokater fått mer juling. Vi ga oss ikke før det stod 5-2 i protokollen. Da hadde Helge vist dem hvordan man scorer på langskudd (mellom beina på Pedersen) og frispark, og banens laveste, men definitivt ikke svakeste, vist dem rå styrke i feltet.
Årsbeste av partner, og trolig det beste vi har spillt noensinne.
Mål: Martin (2), Helge (2) og Nicolai.
Laget: Terje, Martin, Helge, Nicolai, Kristian, Aksel, Steinar, Andreas og Espen (number#8)
To poeng for lite!
Voldsløkka grus 20.05.09
Forsikringspartner - Cronus Engineering 3-3
Kampen mot Cronus var trodd å være en lett sak i forhold til ”bolere med hansker". Vi stanget mye hodet i veggen her.
Kampen startet bra og vi hadde banespillet mesteparten av tiden. Vi fikk ikke den samme flyten og pasningene satt ikke like godt i den kampen. Da vi tok ledelsen var dette ventet og vi trodde det skulle bli lett. Dette ble forsterket når vi gikk opp til 2-0. Vi scorte på noen tilfeldige fremstøt med god innsats. Cronus var ganske solide bakover og hadde en veldig god spiller fremover. Han benyttet seg av en feilpasningen på midtbanen, tok ballen med seg og satte den kontant i mål bak en ellers veldig god Lasse. De hadde for øvrig en spiller til med et tungt skudd som fikk Lasse til å ta frem sitt ytterste og viste oss en av de beste redningene som er blitt gjort i en Partner drakt.
Vi gikk opp til 3-1 og alle tenkte vel at det var gjort. Dommeren kunne like gjerne blåse av kampen. Det viste seg å være langt fra sannheten. Fremdeles hadde vi mesteparten av banespillet og vi var trygge bakover. Litt for trygge viste det seg. Gutta bak ble nok litt vel trygge på sine ferdigheter på en veldig humpete bane. Nesten to identiske situasjoner der dribling i forsvaret, blandet med farlig tversoverpasninger, sørget for to mål mot oss. Vi hadde hatt en trygg ledelse og gitt det fra oss på et sølvfat. Herfra og ut resten av kampen var det Cronus som hadde initiativet. De presset veldig på og vi kjempet med nebb og klør for å berge et poeng. Det ble ampert da Cronus øynet tre poeng, og vi var sinte på oss selv for å ha gitt fra oss ledelsen. Kampen bølget frem og tilbake, og Cronus kom på et par farlige overganger da vi var på sjelden visitt på deres banehalvdel.
Nesten det siste som skjedde i kampen var en Cronus-kontring der ballen ble spilt i bakrommet, og Lasse stormet ut og skulle avklare. Her kunne det gått skikkelig ille, på flere måter. Spissen som kom mot Lasse fikk aldri skutt mot mål, men Lasse sparket i foten til spissen i stedet for ballen. Heldigvis ble det ikke noe brudd men Lasse måtte rett ut med 1 min igjen av kampen. Det ble mye ståhei da Cronus ville ha innkast, og vi og dommeren mente ”fairplay” var noe de kunne tenke på. Det ble drop og ballen ble sparket ut. Kampen ble blåst av og vi var lettet at ikke alt glapp.
Denne kampen burde vi ha vunnet og punktert tidligere. De som scorte målene må ha meg unnskyldt, da jeg ikke husker hvem som putta. Legg gjerne dette inn som kommentar.
Laget: Lasse, Andreas, Nicolai, Steinar, Aksel, Helge, Martin, Tarald og Henrik.
PS. Beklager eventuelle feil, men resultatet ble til slutt 3-3. Det er jeg i hvert fall sikker på. Martin.
mandag 8. juni 2009
Ikke akkurat en kompis!
Røde Kors Kompis - Forsikringspartner 2-1
Voldsløkka grus 12.mai '09
Årets andre match og motstander var laget med det klingende navnet Røde Kors Kompis. Trolig en vennegjeng med en lilletå i Røde Kors, for førstehjelpskunnskapene var sannsynligvis ikke helt på topp blant de gutta. Imidlertid skal de ha for en imponerende medisinkoffert som undertegnede fikk nyte godt av etter å ha fått seg en trøkk i nesa.
To nye ansikter i Lasse og Aksel, hvorav førstnevnte stillte i svart.
Laget skulle vel klart å gi den nyervervede keeperen en litt bedre start, men han hadde ikke engang vært nær ballen før den satt i nota bak han. Meget slett forsvarsspill. Heldigvis fikk vi ristet av oss den dårlige starten og hevet oss utover i omgangen, men noen hull på byllen fikk vi imidlertid ikke. Kompis var vel nærmest scoring, men Lasse stod prikkfritt, noe som lover godt for resten av sesongen. 1-0 til pause.
Andre omgang fortsatte som første sluttet med jevnt spill, men Kompis hakket bedre. Nærmest ut fra intet drar Abry til med storslegga, og hvem andre en lagets "Ian Rush", Mr.Pedersen står klar med en herlig styring, 1-1. Det er ikke alltid så pene mål, men fy faen så effektivt.
Til tross for flere gode sjanser, så gikk det dessverre ikke helt vår vei denne gangen, og Kompis punkterte kampen med 2-1 scoringen like før slutt. En fin enkeltmannsprestasjon, og heller ikke her kunne Lasse lastes. Kompis takket pent for kampen og var overrasket over pent spill, noe hansker og sørgebånd hos samtlige av gutta vitnet om at de ikke akkurat er vant til.
BB: Lasse - fine redninger og stor autoritet i feltet.
Laget: Lasse, Martin, Christian, Andreas, Nicolai, Steinar, Terje, Aksel, Henrik og Espen (number#8)
fredag 5. juni 2009
God start på 09-sesongen!
Forsikringspartner - Hafslund 3-1, Stovner grus 30/4-09
Kampstart kl. 17.15 på Stovner var vanskelig å rekke for partnere som ikke hadde kalkulert inn 1.mai-trafikken en fredag. Et kvarter for seint var det imidlertid duket for avspark med halvknytte lisser og seks mann på banen. Hafslund ante håp og kjørte på fra start. Gradvis kom de blå mer med i kampen og begynte å produsere sjanser. Midtveis i første omgang trædde Steinar fint igjennom til litj-Schiander som viste frem venstrefoten - 1-0!
Partner fortsatte å spille seg til muligheter, men sleit med uttellingen i andre omgang, før Schiander den yngre nok en gang viste avslutningsferdigheter. Hafslund var etter hvert gått sure, men fikk et lite håp med en redusering rett før slutt. Da var Nico der og punkterte det hele med en 3-1-scoring fra kort hold.
En bra kamp, en god start på sesongen og mye å glede seg over - i tillegg til scoringene kan nevnes godt keeperspill av vikarierende Laudal.
Laget: Espen (keep), Martin, Terje, Andreas, Tarjei, Steinar, Nico, Thomas, Christian S
Kampstart kl. 17.15 på Stovner var vanskelig å rekke for partnere som ikke hadde kalkulert inn 1.mai-trafikken en fredag. Et kvarter for seint var det imidlertid duket for avspark med halvknytte lisser og seks mann på banen. Hafslund ante håp og kjørte på fra start. Gradvis kom de blå mer med i kampen og begynte å produsere sjanser. Midtveis i første omgang trædde Steinar fint igjennom til litj-Schiander som viste frem venstrefoten - 1-0!
Partner fortsatte å spille seg til muligheter, men sleit med uttellingen i andre omgang, før Schiander den yngre nok en gang viste avslutningsferdigheter. Hafslund var etter hvert gått sure, men fikk et lite håp med en redusering rett før slutt. Da var Nico der og punkterte det hele med en 3-1-scoring fra kort hold.
En bra kamp, en god start på sesongen og mye å glede seg over - i tillegg til scoringene kan nevnes godt keeperspill av vikarierende Laudal.
Laget: Espen (keep), Martin, Terje, Andreas, Tarjei, Steinar, Nico, Thomas, Christian S
Midtstoppernes målorgie!
Forsikringspartner - Jotne 5-3, Veitvet kunstgress 15/9
Siste kamp for sesongen - viktig å reise kjerringa etter puslete prestasjoner mot PIFF.
Kampen startet på rotete vis i Partners bakerste rekker, og Jotne fikk gå opp til 0-1 tidlig. Christian utliknet etter et innkast og en stuss, og førsteomgangen var forøvrig ganske jevn før midstopperkollega Colbjørnsen fikk dunke inn et langskudd på volley.
I andre omgang ble vi satt under press, og jotnene utliknet og gikk attpåtil opp i ledelsen etter mer tafatt forsvarsspill. Heldigvis gikk det en faen i partnerne, som utliknet etter en ny volley av kæptn, før superslegga til Abry ga oss ledelsen igjen på frispark. To gåller av begge midstopperne hører til sjeldenhetene!
Dagens flotteste angrep satte et verdig punktum på matchen og sesongen: Nico kombinerte med Espen og Martin før han kontrollert dunka ballen i hjørnet. Kanskje årets beste angrep, og i alle fall en deilig avslutning på en merkelig og tidvis trøblete kamp for de blå.
Takk for 08!
Laget: Anders, Christian, Terje, Henrik, Espen, Martin, Nico
Siste kamp for sesongen - viktig å reise kjerringa etter puslete prestasjoner mot PIFF.
Kampen startet på rotete vis i Partners bakerste rekker, og Jotne fikk gå opp til 0-1 tidlig. Christian utliknet etter et innkast og en stuss, og førsteomgangen var forøvrig ganske jevn før midstopperkollega Colbjørnsen fikk dunke inn et langskudd på volley.
I andre omgang ble vi satt under press, og jotnene utliknet og gikk attpåtil opp i ledelsen etter mer tafatt forsvarsspill. Heldigvis gikk det en faen i partnerne, som utliknet etter en ny volley av kæptn, før superslegga til Abry ga oss ledelsen igjen på frispark. To gåller av begge midstopperne hører til sjeldenhetene!
Dagens flotteste angrep satte et verdig punktum på matchen og sesongen: Nico kombinerte med Espen og Martin før han kontrollert dunka ballen i hjørnet. Kanskje årets beste angrep, og i alle fall en deilig avslutning på en merkelig og tidvis trøblete kamp for de blå.
Takk for 08!
Laget: Anders, Christian, Terje, Henrik, Espen, Martin, Nico
Abonner på:
Innlegg (Atom)