Backup - Emil Flaten 2-1
Voldsløkka grus tirsdag 30.08.11
Høstens andre kamp stod for tur, og på andre banehalvdel ventet seriens til nå jumbo - Emil Flaten. Stort mannefall til kampen, førte til at vi måtte kalle inn forsterkninger i en gammel kjenning - Tarald. Vi var tilbake på grusen på Voldsløkka, og kampen var i gang.
Erik med skade stillte i buret, og Lasse fikk en sjelden sjanse til å vise driblekunstene. Som så ofte ellers startet vi heller treigt og ukonsentrert, og det var ikke gått mange minuttene før en kamerat fra Emil sendte av gårde en høy poler som havnet i nota, 0-1. Men vi skjønte fort at dette laget ikke bød på den høyeste kvaliteten, og vi beholdt roen i laget. Aksel viste muskler i feltet, holdt unna et par mann, og fikk lurt ballen forbi keeper, 1-1. Ikke lenge etterpå gikk vi opp i ledelsen med et fint venstrebeinsskudd fra unge Schiander, og vi var der vi skulle være. Første omgang døde ut med 2-1 ledelse.
Andre omgangen ble en heller trist affære, der både de og vi hadde våre sjanser, men vi fallt dessverre ned på deres nivå. Uansett klarte vi å ro seieren i land, og ikke rote det til på slutten, som vi har gjort utallige ganger tidligere.
Ingen stor match av oss, men 3 poeng er 3 poeng, og det trengte vi etter den begredelige starten på høstsesongen. Tarald som klart BB, men utelates i avstemningen da kun vikar.
Mål: Aksel og Kristian
Laget: Erik, Thomas, Lasse, Kristian, Aksel, Tarald, Martin og Espen (number#8)
tirsdag 6. september 2011
The Tabloids banka the Substitutes
Dagbladet - Backup 6-2, Jordal kunstgress 22. august 2011
Backup avsluttet vårsesongen med en fantastisk flott oppvisning, da Atea ble slått 8-2. Men hvordan hadde formen holdt seg gjennom grill- og sommerølsesongen? Kort svar: Ikkje bra.
Vi holdt bra følge med Dagbladet innledningsvis og fikk lov til å trille ball ganske fritt, dog uten å skape så mye. Bladsmørerne tok rett nok ledelsen, men like etter var Aksel på rett sted og prikket inn en utlikning. Dessverre kom det to til i rompa før pausefløyta.
Etter pause var vi ofte underlegne og makta ikke å holde trøkket oppe over lengre perioder. Thomas satte inn et meget kontant skudd, men det vi ellers skapte tok en strålende dagblakeeper seg av. Utover i omgangen spilte The Tabloids bra ball, og hadde kontroll på kampen. Etter hvert rant det inn tre nye mål, og da var det hele kjørt.
Ellers kudos til Espen og Martin som på sporty og kompetent vis tok seg av burvoktinga i hver sin omgang.
Laget: Martin, Espen, Erik, Christian A, Henrik, Kristian S, Steinar, Helge, Thomas (1), Aksel (1)
Tilskuere: Thorbjørn var der. Dagbladets sjefredaktør Lars Helle var der. 1-1, altså.
Backup avsluttet vårsesongen med en fantastisk flott oppvisning, da Atea ble slått 8-2. Men hvordan hadde formen holdt seg gjennom grill- og sommerølsesongen? Kort svar: Ikkje bra.
Vi holdt bra følge med Dagbladet innledningsvis og fikk lov til å trille ball ganske fritt, dog uten å skape så mye. Bladsmørerne tok rett nok ledelsen, men like etter var Aksel på rett sted og prikket inn en utlikning. Dessverre kom det to til i rompa før pausefløyta.
Etter pause var vi ofte underlegne og makta ikke å holde trøkket oppe over lengre perioder. Thomas satte inn et meget kontant skudd, men det vi ellers skapte tok en strålende dagblakeeper seg av. Utover i omgangen spilte The Tabloids bra ball, og hadde kontroll på kampen. Etter hvert rant det inn tre nye mål, og da var det hele kjørt.
Ellers kudos til Espen og Martin som på sporty og kompetent vis tok seg av burvoktinga i hver sin omgang.
Laget: Martin, Espen, Erik, Christian A, Henrik, Kristian S, Steinar, Helge, Thomas (1), Aksel (1)
Tilskuere: Thorbjørn var der. Dagbladets sjefredaktør Lars Helle var der. 1-1, altså.
onsdag 29. juni 2011
BackUp sikter mot Maracana 2014
Backup-Atea 8-2, Jordal kunstgress 20.06.11
Heten og fuktigheten hadde lagt seg som et teppe over Jordal-gryta denne sene junikvelden. Åtte mann stod klare til å avslutte vårsesongen med stil. På den andre siden av banen møtte vi Atea.
Det ble tidlig klart at dette lå an til å bli en typisk vippekamp. Vi var ganske jevngode, Atea med spillere nærmere en median et hakk over oss, mens vi besitter flere ekstremferdigheter (både den ene og andre veien). Vi satte tonen ved å få ballen først i nota (på riktig side), men til pause viste tavla 1-2.
Etter pep-talk og saft åpnet spillet med føling i banehalvdelsfjærane, før Christoffer utlignet til 2-2. Så dukket det opp en kontra-mulighet, og Espen viste at brasiliansk hurtighet, enkelhet og effektivitet også kan utfoldes på Oslo Øst – med et lekkert mål etter rask balltransport i lengderetningen med kjappe mottak og avleveringer på veien. Kampen snudde til vår fordel og resten av gjengen ble inspirert; gutta drømte seg til Maracana 2014 og spilte deretter – med vakre og effektive (nær 80 % de siste 20 minuttene) mål helt til fløyta lød. Vi fikk riktignok ikke samba over høyttalerne, men ivrige tilrop fra en gjeng kids som begynte å rope ”vi kan bytte med dere” til Atea-mannskapet.
I Lasses fravær voktet Espen og Martin buret hver sin omgang – all ære for god innsats. Henrik ble ikke spurt en gang, så noe må lagsjefen ha skjønt når det gjelder disponering av ressurser.
Alle spillerne hadde en god dag på banen denne mandagen, og sammen løftet vi en seier det smakte godt av. Terje hentet frem et sjeldent bredt glis og bifalt vedtaket om iskrem til alle gutta når vi møtes for ny dyst i slutten av august!
Laget: Terje (C), Espen, Martin, Christian, Christoffer, Helge, Steinar, Henrik
Mål: Christoffer (3), Steinar (2), Christian (1), Espen (1), Helge (1)
Banens beste: Steinar (uutladbare batterier), Espen (kampvender), Christoffer (målbevisst), Terje (slagmarksbauta)
Heten og fuktigheten hadde lagt seg som et teppe over Jordal-gryta denne sene junikvelden. Åtte mann stod klare til å avslutte vårsesongen med stil. På den andre siden av banen møtte vi Atea.
Det ble tidlig klart at dette lå an til å bli en typisk vippekamp. Vi var ganske jevngode, Atea med spillere nærmere en median et hakk over oss, mens vi besitter flere ekstremferdigheter (både den ene og andre veien). Vi satte tonen ved å få ballen først i nota (på riktig side), men til pause viste tavla 1-2.
Etter pep-talk og saft åpnet spillet med føling i banehalvdelsfjærane, før Christoffer utlignet til 2-2. Så dukket det opp en kontra-mulighet, og Espen viste at brasiliansk hurtighet, enkelhet og effektivitet også kan utfoldes på Oslo Øst – med et lekkert mål etter rask balltransport i lengderetningen med kjappe mottak og avleveringer på veien. Kampen snudde til vår fordel og resten av gjengen ble inspirert; gutta drømte seg til Maracana 2014 og spilte deretter – med vakre og effektive (nær 80 % de siste 20 minuttene) mål helt til fløyta lød. Vi fikk riktignok ikke samba over høyttalerne, men ivrige tilrop fra en gjeng kids som begynte å rope ”vi kan bytte med dere” til Atea-mannskapet.
I Lasses fravær voktet Espen og Martin buret hver sin omgang – all ære for god innsats. Henrik ble ikke spurt en gang, så noe må lagsjefen ha skjønt når det gjelder disponering av ressurser.
Alle spillerne hadde en god dag på banen denne mandagen, og sammen løftet vi en seier det smakte godt av. Terje hentet frem et sjeldent bredt glis og bifalt vedtaket om iskrem til alle gutta når vi møtes for ny dyst i slutten av august!
Laget: Terje (C), Espen, Martin, Christian, Christoffer, Helge, Steinar, Henrik
Mål: Christoffer (3), Steinar (2), Christian (1), Espen (1), Helge (1)
Banens beste: Steinar (uutladbare batterier), Espen (kampvender), Christoffer (målbevisst), Terje (slagmarksbauta)
tirsdag 14. juni 2011
Målfest med Rushfeldt Abry
Backup - KPMG 2 4-4, Jordal kunstgress 30.05.11
Ramme: Fint vårvær, kunstgress av første klasse på Jordal, god stemning omkring kampen og en hyggelig dommer med ok kondis og glimt i og omkring øyet. Èn av de fremmøtte (Kristian Schiander) hadde drøyt 42 km i bena fra Stockholm maraton, kunne av den grunn knapt gå, og omtales heretter i referatet som "tilskueren." En annen av de fremmøtte (undertegnede) hadde valgt å ta med seg to venstresko fra to forskjellige skopar, og omtales heretter som "klønetrynet." Heldigvis hadde tilskueren med seg sko som kunne lånes bort.
Kampen: Begge lag stilte med sju karer, slik at dette skulle bli en hard affære uten mulighet for å kunne hente pust på benken for noen av lagene. Vi hadde i startoppstillingen ingen keeper (jeg husker ikke navnet på han egentlige keeperen vår lenger, jeg) og ingen toppscorer, men stilte med Erik bakerst og resten spredt ut i vår vante 2-2-1-1-formasjon, med en overrasket / vantro / omskolert Christian Abry på topp. Trekket med sterk pasningsfot bakerst og midtstopper fremst gav seg utslag i et meget pent mål midt i første omgang, da et langt fremspill fra Erik ble stusset av Christian, over deres keeper og i mål. Omgangen for øvrig var en trivelig affære, hvor vi stort sett i fred fikk drive med litt pasningsspill bakfra, bygge angrep uten for mye press, men samtidig uten å skape de helt store sjansene utenom målet. De hadde noen overraskende stolpeskudd og et par avslutninger Erik tok seg av, men fremstod ellers som deilig pungløse. 1-0-resulatet holdt seg til pause, og man var enig om å fortsette med (så) raskt pasningsspill (som mulig), opprettholde jobbingen og satse på en scoring eller to til.
Det skulle imidlertid vise seg at de i ermet hadde en stygg joker, i form av keeperen fra første omgang, som i andre omgang plutselig viste seg å egentlig være en slepen spiss. Med ham fremme fikk de plutselig et jagende og treffsikkert dyr, slik at vår rolige angrepsbygging ble forkludret. Allerede etter halvannet minutt kriget han til seg ballen og puttet den bak vår nye keeper, Martin. Noen minutter etterpå skled han også inn mål nummer to etter et flatt innlegg fra kanten. Kampen var fra dette tidspunkt av for deres å regne, mens Backup kjempet etter beste evne for å stå imot presset de satte inn. De satset på opprulling langs kantene, men hadde gått bort fra å fòre sin keitete venstreving til fordel for sin mer ballsikre høyreving. Innimellom dro også deres anabolt forvokste midtbanespiller til med tunge skudd fra distanse. Deilig var det derfor når vår joker, mr. Abry, fikk kranglet inn 2-2, mot spillets gang.
Denne stillingen holdt seg kun kort tid, idet vi like etterpå lot dem komme i flertall etter dårlig hjem-jobbing etter corner, med 2-3 som resultat. Klønetrynet fikk noen minutter etterpå utnyttet ekstremt klønete forsvarsarbeid fra deres side (alltid fint å se to midtstoppere tackle hverandre mens de lar ballen ligge igjen urørt), og satte inn et stadig ufortjent 3-3. Det er også alltid morsomt å se oppmusklede folk løpe, siden de gjerne ser ut som om det ligger noe tyskprodusert noe og vibrerer et stykke opp i endetarmen deres, basert på ganglaget. Det var imidlertid ikke veldig morsomt å se boleren deres løpe frem for å sette inn 3-4 kun to minutter før full tid, etter noen klønete dragninger han i etterkant helt sikkert har omtalt som overstegsfinter. Heldigvis finnes det dog en slags rettferdighet i verden (vi var kanskje ikke best, men vi er penest), noe som viste seg ved at vårt fineste angrep i kampen, inkludert et langt løp og presist innlegg fra Chris, ble avsluttet med hamring av ball i mål sekunder før slutt, av en som nok aldri igjen får lov til å spille forsvar noensinne: Christian Abry. Dermed endte kampen 4-4 og vi tok vårt første poeng siden sesongstarten, til tilskuerens høylydte glede.
Erik utmerket seg i keeperens fravær med viktige inngripener i første omgang, samt den mest presise langpasningen i fotball-Norge i Mai forut for 1-0. I tillegg fikk han i andre omgang dyttet litt rundt på muskelberget på midten deres.
Christian er en selvsagt bestemannskandidat med sine tre mål, men man må samtidig ikke glemme at han bommet for åpent mål midt i andre omgang da kampen stod og vippet.
Chris gjorde sammen med Terje mye trygt og godt forsvarsarbeid, bidro fremover med innlegget til 4-4, samt med flere lange løp i alle slags retninger (vanligvis til og med temmelig målbevisst).
Tilstede: Terje, Steinar, Erik, Christian, Martin (selvsagt), Espen, Kristian, Chris
Referat: Steinar
Ramme: Fint vårvær, kunstgress av første klasse på Jordal, god stemning omkring kampen og en hyggelig dommer med ok kondis og glimt i og omkring øyet. Èn av de fremmøtte (Kristian Schiander) hadde drøyt 42 km i bena fra Stockholm maraton, kunne av den grunn knapt gå, og omtales heretter i referatet som "tilskueren." En annen av de fremmøtte (undertegnede) hadde valgt å ta med seg to venstresko fra to forskjellige skopar, og omtales heretter som "klønetrynet." Heldigvis hadde tilskueren med seg sko som kunne lånes bort.
Kampen: Begge lag stilte med sju karer, slik at dette skulle bli en hard affære uten mulighet for å kunne hente pust på benken for noen av lagene. Vi hadde i startoppstillingen ingen keeper (jeg husker ikke navnet på han egentlige keeperen vår lenger, jeg) og ingen toppscorer, men stilte med Erik bakerst og resten spredt ut i vår vante 2-2-1-1-formasjon, med en overrasket / vantro / omskolert Christian Abry på topp. Trekket med sterk pasningsfot bakerst og midtstopper fremst gav seg utslag i et meget pent mål midt i første omgang, da et langt fremspill fra Erik ble stusset av Christian, over deres keeper og i mål. Omgangen for øvrig var en trivelig affære, hvor vi stort sett i fred fikk drive med litt pasningsspill bakfra, bygge angrep uten for mye press, men samtidig uten å skape de helt store sjansene utenom målet. De hadde noen overraskende stolpeskudd og et par avslutninger Erik tok seg av, men fremstod ellers som deilig pungløse. 1-0-resulatet holdt seg til pause, og man var enig om å fortsette med (så) raskt pasningsspill (som mulig), opprettholde jobbingen og satse på en scoring eller to til.
Det skulle imidlertid vise seg at de i ermet hadde en stygg joker, i form av keeperen fra første omgang, som i andre omgang plutselig viste seg å egentlig være en slepen spiss. Med ham fremme fikk de plutselig et jagende og treffsikkert dyr, slik at vår rolige angrepsbygging ble forkludret. Allerede etter halvannet minutt kriget han til seg ballen og puttet den bak vår nye keeper, Martin. Noen minutter etterpå skled han også inn mål nummer to etter et flatt innlegg fra kanten. Kampen var fra dette tidspunkt av for deres å regne, mens Backup kjempet etter beste evne for å stå imot presset de satte inn. De satset på opprulling langs kantene, men hadde gått bort fra å fòre sin keitete venstreving til fordel for sin mer ballsikre høyreving. Innimellom dro også deres anabolt forvokste midtbanespiller til med tunge skudd fra distanse. Deilig var det derfor når vår joker, mr. Abry, fikk kranglet inn 2-2, mot spillets gang.
Denne stillingen holdt seg kun kort tid, idet vi like etterpå lot dem komme i flertall etter dårlig hjem-jobbing etter corner, med 2-3 som resultat. Klønetrynet fikk noen minutter etterpå utnyttet ekstremt klønete forsvarsarbeid fra deres side (alltid fint å se to midtstoppere tackle hverandre mens de lar ballen ligge igjen urørt), og satte inn et stadig ufortjent 3-3. Det er også alltid morsomt å se oppmusklede folk løpe, siden de gjerne ser ut som om det ligger noe tyskprodusert noe og vibrerer et stykke opp i endetarmen deres, basert på ganglaget. Det var imidlertid ikke veldig morsomt å se boleren deres løpe frem for å sette inn 3-4 kun to minutter før full tid, etter noen klønete dragninger han i etterkant helt sikkert har omtalt som overstegsfinter. Heldigvis finnes det dog en slags rettferdighet i verden (vi var kanskje ikke best, men vi er penest), noe som viste seg ved at vårt fineste angrep i kampen, inkludert et langt løp og presist innlegg fra Chris, ble avsluttet med hamring av ball i mål sekunder før slutt, av en som nok aldri igjen får lov til å spille forsvar noensinne: Christian Abry. Dermed endte kampen 4-4 og vi tok vårt første poeng siden sesongstarten, til tilskuerens høylydte glede.
Erik utmerket seg i keeperens fravær med viktige inngripener i første omgang, samt den mest presise langpasningen i fotball-Norge i Mai forut for 1-0. I tillegg fikk han i andre omgang dyttet litt rundt på muskelberget på midten deres.
Christian er en selvsagt bestemannskandidat med sine tre mål, men man må samtidig ikke glemme at han bommet for åpent mål midt i andre omgang da kampen stod og vippet.
Chris gjorde sammen med Terje mye trygt og godt forsvarsarbeid, bidro fremover med innlegget til 4-4, samt med flere lange løp i alle slags retninger (vanligvis til og med temmelig målbevisst).
Tilstede: Terje, Steinar, Erik, Christian, Martin (selvsagt), Espen, Kristian, Chris
Referat: Steinar
Æsj
Rottelauget - Backup 2-1, Voldsløkka 19.05.11
Det er av og til så irriterende å tape at det tar litt tid før man får seg til å knote ned noen ord som referat. Dette var et slikt tap. Derfor, kort fortalt: Rottelauget var ikke spesielt imponerende gode, men vi var dårlige. De tok ledelsen i andre omgang, og vi fikk ikke opp farta før det stod 2-0. Til tross for en bra sluttspurt, med flott scoring av Chris som høydepunkt, ble det et bittert tap. Svak prestasjon av oss. Blæh.
Laget: Lasse, Terje, Christian A, Martin, Espen, Aksel, Kristian S, Steinar, Chris, Thomas
Det er av og til så irriterende å tape at det tar litt tid før man får seg til å knote ned noen ord som referat. Dette var et slikt tap. Derfor, kort fortalt: Rottelauget var ikke spesielt imponerende gode, men vi var dårlige. De tok ledelsen i andre omgang, og vi fikk ikke opp farta før det stod 2-0. Til tross for en bra sluttspurt, med flott scoring av Chris som høydepunkt, ble det et bittert tap. Svak prestasjon av oss. Blæh.
Laget: Lasse, Terje, Christian A, Martin, Espen, Aksel, Kristian S, Steinar, Chris, Thomas
tirsdag 10. mai 2011
Som vanlig kommer man til kort mot parkeringsvakter!
10.05.2011 Veitvet Kunstgress
BackUp - Q-Park 1-5
En deilig våraften i mai med + 20 på gradestokken, og en motstander som absolutt burde tenne oss. Nå skulle endelig parkeringsvaktene få smake etter flere år med sure og "ufortjente" bøter. Vi hadde flyttet oss fra vårt deilige Voldsløkka til en herlig kunstgressbane litt opp i Groruddalen.
Fortsatt i savn av vår kjære keeper tok Martin opp "keeperhanskene" og voktet burde. Kudos for det. Forøvrig 7 tente karer, hvorav to av dem møtte fire nanosekunder før dommeren blåste av kampen - kald beregning. Det viste seg fort at gutta fra Q-Park var et ballbesittende og teknisk godt lag, og det tok ikke mange minuttene før vi fikk første målet i trynet. Scoringen kom fra en av to "nordmenn" på laget. Resten var en gjeng med marokanere med et snev av hissig undertone. Vi prøvde å riste av oss skuffelsen psykisk og fysisk, men vi hadde rett og slett ikke dagen. Andre målet var et fint plassert langskudd, og som en gjennomgangstone i kampen var det helt uten press fra vår side. Uansett sikret Steinar oss et håp om bedring i andre omgang da han satt inn reduseringen med en herlig tupp. Vi gikk til pause med 1-2.
Desverre skulle andre omgangen vise seg å bli enda mer frustrerende enn første. Vaktene fikk utrolig mye rom og de trillet ball som den største selvfølge. Når vi en sjelden gang klarte å stjele den tilbake, var de raskt på oss, og det var få passningsalternativer da bevegligheten var heller laber. Omgangen endte ut med det tredje, fjerde og femte målet. Vi kunne kun skilte med noen halvsjanser som ikke ga uttelling. Banen var gjort om til en parkeringsplass, alle vet hvem som bestemmer der, og vi var fullstendig parkert. Som vanlig kom vi til kort mot parkeringsvakter.
Laget: Martin, Terje, Christian, Kristian, Erik, Steinar, Helge og Espen (number#8)
BackUp - Q-Park 1-5
En deilig våraften i mai med + 20 på gradestokken, og en motstander som absolutt burde tenne oss. Nå skulle endelig parkeringsvaktene få smake etter flere år med sure og "ufortjente" bøter. Vi hadde flyttet oss fra vårt deilige Voldsløkka til en herlig kunstgressbane litt opp i Groruddalen.
Fortsatt i savn av vår kjære keeper tok Martin opp "keeperhanskene" og voktet burde. Kudos for det. Forøvrig 7 tente karer, hvorav to av dem møtte fire nanosekunder før dommeren blåste av kampen - kald beregning. Det viste seg fort at gutta fra Q-Park var et ballbesittende og teknisk godt lag, og det tok ikke mange minuttene før vi fikk første målet i trynet. Scoringen kom fra en av to "nordmenn" på laget. Resten var en gjeng med marokanere med et snev av hissig undertone. Vi prøvde å riste av oss skuffelsen psykisk og fysisk, men vi hadde rett og slett ikke dagen. Andre målet var et fint plassert langskudd, og som en gjennomgangstone i kampen var det helt uten press fra vår side. Uansett sikret Steinar oss et håp om bedring i andre omgang da han satt inn reduseringen med en herlig tupp. Vi gikk til pause med 1-2.
Desverre skulle andre omgangen vise seg å bli enda mer frustrerende enn første. Vaktene fikk utrolig mye rom og de trillet ball som den største selvfølge. Når vi en sjelden gang klarte å stjele den tilbake, var de raskt på oss, og det var få passningsalternativer da bevegligheten var heller laber. Omgangen endte ut med det tredje, fjerde og femte målet. Vi kunne kun skilte med noen halvsjanser som ikke ga uttelling. Banen var gjort om til en parkeringsplass, alle vet hvem som bestemmer der, og vi var fullstendig parkert. Som vanlig kom vi til kort mot parkeringsvakter.
Laget: Martin, Terje, Christian, Kristian, Erik, Steinar, Helge og Espen (number#8)
torsdag 5. mai 2011
The Substitutes åpner med kvalitet
Oslo Byggentreprenør - Backup 1-5, Voldsløkka grus 3/5 2011
2007: Åpna med seier 4-3
2008: Tap 1-2
2009: Seier 3-1
2010: Seier 5-1
2011: Seier 5-1!
Statistikken taler et tydelig språk: Backup/Forsikringspartner åpner stort sett solid og bra, eneste åpningskamptap ble notert i 2008. I Norge i 2011 gjorde vi en meget solid innsats i åpningskampen mot Oslo byggentreprenør og kopierte åpningsresultatet fra 2010.
Kampen ble spilt på sedvanlig knusktørr Voldsløkkagrus, på vår faste bane opp i høyre hjørne. The Subs stilte en meget solid tropp til kampen, selv uten faste burvokter Lasse. Erik plukket opp keepertrøya og droppet nonchalant keeperhansker. Vi tok uansett sikkert grep fra start av: Etter noen brukbare sjanser ble det ikke uventet venstreslegga til Helge som sikra 1-0. Kort etter avsluttet samme mann et mønsterangrep til 2-0. Oppbyggingen til målet var en nytelse, med presisjon, bevegelse og en lekker hælflikk fra Steinar. Til pause kunne vi i harmoni nyte en omgang med full kontroll.
Andre omgang ble mer av samme sort. Vi beholdt roen, forsøkte å spille ball på en vanskelig bane og jobba meget bra hjemover. Det var stort sett en fryd å spille bakerst i en slik kamp der midtbanen og angrepet er så samvittighetsfulle i jobbinga hjem. En av de trofaste krigerne, Chris, tok sjansen på et langt løp og kriget seg til en straffe. Da skrittet kampens store profil Helge rolig frem og la på til 3-0. Og sannelig kom ikke 4-0 fra gullfoten til samme mann ikke lenge etter. Fire fingre i været fra Steinar var signal om at Helge hadde gjort jobben. Etter dette slappa vi litt av og lot byggerne komme inn i kampen igjen. Reduseringen til 4-1 var helt ok, men da fikk det holde. Chris vendte av en mann og kunne sette inn 5-1 som var et fortjent resultat alt i alt.
Mange mann å trekke frem i denne matchen, og det var først og fremst solid innsats og mye entusiasme som sikra seieren. Erik viste seg som en solid målmann og opptrådte med autoritet bak. Steinar hadde ikke helt tørka støv av godfoten, men kunne tørke av godt med svette etter matchen. Det samme kunne Chris som viste både fin touch og Leo-takter. Og med fire mål kommer vel ikke Helge utenom en nominasjon som Backups beste... Han gjorde til og med en sterk innsats som midtstopper!
Stor honnør til alle mann, til og med Thorbjørn var fornøyd!
Laget: Erik, Christian A, Terje, Chris, Thomas, Henrik, Espen, Martin, Steinar, Kristian S, Helge
2007: Åpna med seier 4-3
2008: Tap 1-2
2009: Seier 3-1
2010: Seier 5-1
2011: Seier 5-1!
Statistikken taler et tydelig språk: Backup/Forsikringspartner åpner stort sett solid og bra, eneste åpningskamptap ble notert i 2008. I Norge i 2011 gjorde vi en meget solid innsats i åpningskampen mot Oslo byggentreprenør og kopierte åpningsresultatet fra 2010.
Kampen ble spilt på sedvanlig knusktørr Voldsløkkagrus, på vår faste bane opp i høyre hjørne. The Subs stilte en meget solid tropp til kampen, selv uten faste burvokter Lasse. Erik plukket opp keepertrøya og droppet nonchalant keeperhansker. Vi tok uansett sikkert grep fra start av: Etter noen brukbare sjanser ble det ikke uventet venstreslegga til Helge som sikra 1-0. Kort etter avsluttet samme mann et mønsterangrep til 2-0. Oppbyggingen til målet var en nytelse, med presisjon, bevegelse og en lekker hælflikk fra Steinar. Til pause kunne vi i harmoni nyte en omgang med full kontroll.
Andre omgang ble mer av samme sort. Vi beholdt roen, forsøkte å spille ball på en vanskelig bane og jobba meget bra hjemover. Det var stort sett en fryd å spille bakerst i en slik kamp der midtbanen og angrepet er så samvittighetsfulle i jobbinga hjem. En av de trofaste krigerne, Chris, tok sjansen på et langt løp og kriget seg til en straffe. Da skrittet kampens store profil Helge rolig frem og la på til 3-0. Og sannelig kom ikke 4-0 fra gullfoten til samme mann ikke lenge etter. Fire fingre i været fra Steinar var signal om at Helge hadde gjort jobben. Etter dette slappa vi litt av og lot byggerne komme inn i kampen igjen. Reduseringen til 4-1 var helt ok, men da fikk det holde. Chris vendte av en mann og kunne sette inn 5-1 som var et fortjent resultat alt i alt.
Mange mann å trekke frem i denne matchen, og det var først og fremst solid innsats og mye entusiasme som sikra seieren. Erik viste seg som en solid målmann og opptrådte med autoritet bak. Steinar hadde ikke helt tørka støv av godfoten, men kunne tørke av godt med svette etter matchen. Det samme kunne Chris som viste både fin touch og Leo-takter. Og med fire mål kommer vel ikke Helge utenom en nominasjon som Backups beste... Han gjorde til og med en sterk innsats som midtstopper!
Stor honnør til alle mann, til og med Thorbjørn var fornøyd!
Laget: Erik, Christian A, Terje, Chris, Thomas, Henrik, Espen, Martin, Steinar, Kristian S, Helge
Abonner på:
Innlegg (Atom)